Seksuelle overgrep

• Seksuelle overgrep
• Vocational Education

Seksuelle overgrep

•  Det er en seksuell handling som barnet ikke kan forstå,
  ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til . handlingen krenker barnets integritet 

• den voksne utnytter barnets avhengighet eller egen

maktposisjon

• handlingen baserer seg på den voksnes behov

• aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien

eller er ulovlig

Definisjon på seksuelle overgrep

•  Det er en seksuell handling som barnet ikke kan forstå,
  ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til .
•  Handlingen som krenker barnets integritet 
•   Den voksne utnytter barnets avhengighet eller egen maktposisjon
•    Handlingen baserer seg på den voksnes behov
  
•    Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller er ulovlig

Straffeloven, hva sier den?

• Seksuell atferd: Ingen fysisk kontakt mellom overgriper og barn. Eksempel: overgriper onanerer mens barn ser på, at voksne  har sex mens barn er tilsted, eller at de viser pornofilm/bilder når barn er tilstede.
• Seksuell handling: Overgriper beføler barnets kjønnsorgan eller bryster, eller barnet må beføle overgriperens kjønnsorgan eller bryster.
• Seksuell omgang: Overgrepene inkluderer inntregning av penis, fingre eller andre gjenstander i skjeden, i endetarm eller i munnen.

Traume: 

En fellesbetegnelse for reaksjoner og konsekvenser det kan ha for et menneske å bli utsatt for intense, skremmende og uoversiktlige påkjenninger.Det kan f.eks være: vold, overgrep, omsorgssvikt, naturkatastrofer, krig og katastrofer.

Barnemishandling er en traumatisk hendelse.

Tabu:

Sosialt forbud mot å neven fortelle. Opprettholdes ved at den som bryter et tabu, blir utsatt for reaksjoner som f.eks forakt og isolasjon.

Incest:

Når en familiemedlem forgriper seg på barnet. 

Foreldre, søsken ,besteforeldre, fosterforeldre, steforeldre.

Incest er ulovelig uansett alder, dette gjelder også i de  tilfellene personen er over 18 år!!

Hvorfor så vanskelig å si ifra?

• For små til å forstå det som skjer er galt, de mangler ord som kan beskrive det de utsettes for. 
  
• Skammer seg ( over de seksuelle handlingene, over seg selv, over å ha en forelder eller annen nær slektning som utfører overgrep). 
  
• Føler at de selv har skyld i overgrepene. 
  
• Tror at alle har det som dem.
  
• Forholdet mellom overgriper og barnet, overgriper bruker ulike metoder på å få barnet til å tie ( eks: foreldre kommer i fengsel)
• Har ikke tillitsforhold til andre voksne
• Voksne som ikke var trygge nok til å fortelle til, eller som lyttet  eller oppmerksommme nok.
• Redd for å ikke bli trodd.

Hvem er overgriperne?

Skader og signaler

Vi vet at mange får:

• Psyksiske problemer av ulike grad
• Kroppslige sykdommer og plager
• Problemer med å forholde seg til andre mennesker
• Vanskelig med skolegang, arbeidsliv og økonomi
• PSTD (Posttraumatic stress disorder)

Tegn og signaler

0-2 år

-Angst under stell og bleieskift

-Generelt engstelig, klamrende, sutrende og sinte.

-Forstyrret søvnmønster

-Generelle tegn på mistrivsel

-Skriketokter og/eller panikkanfall 

Tegn og signaler

3-5 år

-Forteller med ord at de er utsatt for  overgrep

-GI uttrykk for at det er noe de ikke tør, kan eller vil snakke om

-Vondt i magen og/eller hode

-Smerter og sårhet i underlivet

-Fjern og stirrende i perioder

-Fortvilelse, angst og depresjon

-Problemer med tannpus

-Problemer med spising (oralt misbruk)

-Seksull atferd uvanlig ift.alder og utvikling

Som barne- og ungdomsarbeider skal du:

-Legge merke til barn som ikke har det bra, eller som forandrer sin vanlige væremåte.

-Du KAN også bli bekymret for barna pga kontakten med foreldre, pga uorden og kaos, mens andre virker aggressive og deprimert.

-ta deg tid til å lytte på hva barnet har å si og spør barnet !

Husk at alle disse signalene ikke nødvendigvis er tegn på at barnet er utsatt for overgrep!

Hva kan du gjøre?

Bli en trygg, interessant og omsorgsfull voksen person

• Være en voksen som ser og har tid til barnet
• Snakker med barna og vis at du bryr deg om dem.
• Engasjer deg i hvert enkelt barn, slik at du bygger relasjoner til barnet.
• Opplever du at barnet tester deg, vær tålmodig  og hold ut den negative atferden.
• En god voksen kan forandre hele livet!!

Som barne og ungdomsarbeider kan du:

• -Vise på ulike måter at du setter pris på barnet
  
• -trøste og være en trygg, oppmerksom voksen når barnet er lei seg eller gråter.
  
• -Svar så godt du kan på spørsmål fra barn- og når du ikke kan svare, kan du si at du vil finne ut av det og svare barnet seinere(husk å holde det du lover)
  
• - Hjelpe og veilede barnet til å leke og være sammen med andre
  
• -Vise gjennom din egen væremåte at du respekterer barnets grenser
  

• Lytt og vær oppmerksom: Vær oppmerksom på hvordan barnet har det og lytt til hva barnet har å si.
• Skriv ned bekymringene: Blir du bekymret, urolig og mistenksom på noe du har sett eller hørt, noter det ned med en gang. Dato og tidspunkt, og hvilke situasjon du var sammen med barnet i.
• Drøft med lederen din: Du skal drøfte med lederen din hva du har sett og hørt. Liten bekymring er nok. Lederen har ansvaret for å ta dette opp med andre på arbeidsstedet.
• Meldeplikt: Alle offentlige ansatte har meldeplikt til barneverntjenesten. 
• Informasjon til foreldre: Leder bestemmer om bekymringen skal legges fram for foreldrene. Foreldre skal ikke informeres  før det har blitt diskutert anonymt med barneverntjenesten.

Tverrfaglig samarbeid

-For at et overgrep skal bli avdekket, må det samarbeides med fagfolk og familiemedlemmer. Noen som kjenner barnet fra barnehage, skole, helsetjenesten, fotballforeninger eller nabolaget.

-Tverretatlig samarbeid vil si at  hver virksomhet rundt et barn, bidrar med sin kjennskap til barnet og familien, sin kunnskap, sine ressurser og sine lovverk.

Barnehagen samarbeider med barneverntjenesten/politi, dersom det oppstår en mistanke om overgrep/vold/omsorgssvikt